Jussformidlingen ved rettspolitisk utvalg har den siste tiden utformet fire høringssvar til nye lovendringer og forslag til nye lover. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse lovendringene og lovforslagene.

 

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven – høring om forslag til endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak. Jussformidlingen er positive til at ”fast ansettelse” legaldefineres i arbeidsmiljøloven, og er positive til at det innføres en kvote for innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyrå. Vi er imidlertid bekymret for at rettsvirkningen for brudd på reglene ikke i tilstrekkelig grad verner om den enkelte arbeidstaker.
Jussformidlingen er negative til forslaget om å innføre en ny hjemmel for midlertidig ansettelse for bemanningsbyrå.

Trykk her for å se hele høringsuttalelsen

 

Vedrørende høring om endring i utlendingsloven – departementets forslag om å innta ordlyden «skaffer, herunder formidler», vil etter vår oppfatning gi en tiltrengt utvidelse av hjemmelsgrunnlaget for å straffeforfølge enkeltpersoner eller foretak som utnytter en utlending sin sårbare stilling, og i større grad enn dagens regelverk ivareta utlendingens rettssikkerhet.

På bakgrunn av dette stiller Jussformidlingen seg positive til endringen av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav b.

Trykk her for å se hele høringsuttalelsen

 

Vedrørende forslag til endring i vergemålsforskriften § 26 – heving av beløpsgrensen for når fylkesmannen skal forvalte midler tilhørende personer med verge – Jussformidlingen

Vi viser til høringsnotat datert 27.10.17, hvor det bes om høringsinstansenes syn på den foreslåtte endringen i vergemålsforskriften § 26, som medfører en heving av beløpsgrensen for når fylkesmannen forvalter midler som tilhører personer med verge.

Jussformidlingen ønsker å benytte anledningen til å knytte noen bemerkninger til forslaget.

Det grunnleggende hensynet bak vergemålsloven med tilhørende forskrifter, er å ivareta interessene til den som er satt under vergemål. Bakgrunnen for at forvaltingen av finansielle eiendeler som hovedregel er lagt til fylkesmannen, er at dette anses som det tryggeste for dem som er satt under vergemål. Dette er Jussformidlingen enige i, og vi kan ikke se at de grunner som departementet grunngir sitt forslag med, er tungtveiende nok til å heve grensen fra 2G til 4G for når fylkesmannen skal forvalte finansielle eiendeler. Vi påpeker at forslaget innebærer en dobling av grensen.

Hovedargumentet til departementet synes å være at det skal bli enklere for foreldre å spare, og hindre det som kan virke som tungvint og byråkratisk innblanding i et privat foreliggende. Hovedvekten av de som er under vergemål og har eiendeler til en verdi over 2G er imidlertid voksne, og for dem vil ikke dette sparehensynet gjøre seg særlig gjeldende. Det vises her til statistikken som er lagt til grunn i høringsnotatet. Jussformidlingen er skeptisk til en endring i beløpsgrensen på bakgrunn av et hensyn som bare gjør seg gjeldende for et mindretall av de som omfattes av regelen. Vi kan heller ikke se at særskilte virkninger endringen vil ha på voksne som er satt under vergemål, er vurdert av departementet.

Hensynet til å sikre en forsvarlig og trygg forvaltning taler for å bevare grensen slik den er i dag. Jussformidlingen har gjennom vårt arbeid noe erfaring med misbruk av midler under dagens beløpsgrense på 2G, og vi frykter at en heving av beløpsgrensen vil medføre flere og mer alvorlige tilfeller av misbruk. Da vi ikke kan se at de hensyn som ligger bak departementets forslag er tilstrekkelige til å grunngi den foreslåtte endringen, stiller vi oss negative til forslaget.

 

Høringssvar – Selgerens utbedringsrett etter avhendingslova – vi viser til høringsnotatet av 06.11.17, hvor det bes om høringsinstansenes syn på forslagene og vurderingene i høringsnotatet om reglene for selgerens utbedringsrett etter avhendingslova § 4-10.

Jussformidlingen ønsker å benytte anledningen til å knytte noen bemerkninger til forslaget som fremmes, og vurderingene som ligger til grunn.

  1. Vedrørende spørsmålet om å fjerne selgerens utbedringsrett

I et tidligere forslag til Stortinget, bes det vurderes om utbedringsretten bør fjernes. Departementet synes å ville opprettholde utbedringsretten, med noen mindre presiseringer. Jussformidlingen støtter denne vurderingen.

I tilfeller hvor kjøper ønsker å benytte seg av prisavslag for å presse ned salgsprisen, heller enn et behov for utbedring, kan utbedringsretten fungere som et forhandlingsmiddel for selger. Jussformidlingens erfaring er at disse sakene kan stille selger uten eierskifteforsikring i en vanskelig situasjon, særlig hvis kjøper er representert av boligkjøperforsikring. Da kan utbedringsretten fungere som en sikkerhetsventil. Dette er imidlertid et tilfelle som trolig sjeldent kommer på spissen.

For det andre kan det være gunstig for en selger med byggfaglig bakgrunn å kunne utbedre feilen selv, fremfor å betale prisavslaget, og slik kun betale innkjøpspris. Likevel vil også dette sjeldent være tilfellet, og som det pekes på i høringsbrevet, vil selger selv sjelden ha et ønske om å benytte utbedringsretten. På den andre siden kan en selgers eierskifteforsikring ha interesse av utbedringsretten, og slik sett stille sterkere enn en kjøper uten forsikring, som må navigere i et forvirrende lovverk. Denne ulempen kan imidlertid avhjelpes av strenge rammer for praktiseringen av utbedringsretten, slik at utbedring i minst mulig grad påberopes som et taktisk grep. Her vises det til frister for utbedringen, og mulig erstatningsansvar overfor kjøper.

Videre mener Jussformidlingen at sammenheng i rettssystemet er et viktig moment for å beholde utbedringsretten, ettersom dette er lovens ordning i øvrig kontraktsrettslovgivning. Unntaket bør være hvis det empirisk kan vises til at retten får uheldig utfall i praksis, ved at den for eksempel utnyttes i adskillig større eller mindre grad enn de øvrige lovene. Her nevnes det at utbedringsretten står i en særstilling hva gjelder avhendingslova, ettersom denne gjerne medfører arbeid i kjøpers personlige bolig, noe som i seg selv kan være belastende.

  1. Vedrørende departementets forslag til endring av ordlyden i § 4-10

Departementet foreslår å innta følgende setning i avhendingslova § 4-10 fjerde ledd, som nytt tredje punktum: Krenking av seljarens rett etter fyrste ledd har ikkje verknad for eit krav frå kjøparen om skadebot, jf. likevel § 7-2 fyrste ledd.

Slik Jussformidlingen forstår det, kan krenking av selgerens utbedringsrett påvirke et eventuelt erstatningskrav i form av at man ikke får dekket eventuell forskjell mellom kjøpers utgifter og utgifter selger ville hatt. Dette er bakgrunnen for henvisningen til tapsbegrensningsplikten i § 7-2 første ledd, men departementets formulering kan likevel skape misforståelser. Jussformidlingen foreslår derfor følgende ordlyd: Krenking av seljarens rett etter fyrste ledd hindrar ikkje eit krav frå kjøparen om skadebot, sjå likevel § 7-2 fyrste ledd.

En slik ordlyd vil, etter Jussformidlingens syn, bedre få frem forholdet mellom utbedringsretten, prisavslag og erstatning i et allerede komplekst lovverk.

  1. Oppsummert

Jussformidlingen støtter departementets vurdering om å beholde utbedringsretten med det innhold den har i dag. Vi er også positive til en presisering av innvirkningen utbedringsretten har på henholdsvis prisavslag og erstatning. Her foreslår vi imidlertid en mindre språklig endring for å klargjøre bestemmelsens innhold.