Jussformidlingen har erfaring med ulike problemstillinger knyttet til vergemål. Uavhengig av om vergemålet er frivillig eller ikke, er det et stort inngrep i en persons selvbestemmelsesrett. I forbindelse med oppdraget kan en verge få innsyn i informasjon som den vergetrengende ellers aldri ville ønske å dele med andre, enten det gjelder økonomiske eller personlige forhold. Tillit til at taushetsplikten er reell, også der det oppstår en rettslig tvist, er en viktig forutsetning for å begrense belastningen så mye som mulig og legge til rette for et fortrolig forhold. Det er derfor viktig å presisere i prosesslovene at forbudet mot bevisføring om opplysninger som er underlagt taushetsplikt også gjelder for verger, slik at det ikke lenger er noen tvil. Vi er enig i at hensynet til den enkeltes integritet må veie tyngre enn hensynet til sakens opplysning.
Jussformidlingen stiller seg positive til samtlige av departementets endringsforslag.
Nye tvisteloven § 22-3 a og nye straffeprosessloven § 118 b
Jussformidlingen har erfaring med ulike problemstillinger knyttet til vergemål. Uavhengig av om vergemålet er frivillig eller ikke, er det et stort inngrep i en persons selvbestemmelsesrett. I forbindelse med oppdraget kan en verge få innsyn i informasjon som den vergetrengende ellers aldri ville ønske å dele med andre, enten det gjelder økonomiske eller personlige forhold. Tillit til at taushetsplikten er reell, også der det oppstår en rettslig tvist, er en viktig forutsetning for å begrense belastningen så mye som mulig og legge til rette for et fortrolig forhold.
Det er derfor viktig å presisere i prosesslovene at forbudet mot bevisføring om opplysninger som er underlagt taushetsplikt også gjelder for verger, slik at det ikke lenger er noen tvil. Vi er enig i at hensynet til den enkeltes integritet må veie tyngre enn hensynet til sakens opplysning.
Som departementet påpeker, oppstår det en vanskelig problemstilling der bevisene vil føre til en dom i den vergetrengendes favør, men vedkommende oppfatter bevisene som farlig eller ødeleggende. Jussformidlingen er likevel enig i at rettens adgang til å beslutte, i en kjennelse, at bevisene kan føres til tross for manglende samtykke, begrenses til de tilfellene den vergetrengende ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer. Oppsummert er vi av den oppfatning at nye tvisteloven § 22-3 a og nye straffeprosessloven § 118 b er begrunnet i en god avveining mellom selvbestemmelsesrett og risikoen for rettstap.
Endringene i vergemålsloven § 65 og § 46 annet ledd
Slik ordlyden i § 65 og § 46 annet ledd er formulert i dag, kan en verge informere hvem som helst om at den vergetrengende er underlagt vergemål, uavhengig av om tredjepersonen har behov for denne informasjonen. At en slik opplysning kommer ut, kan være minst like belastende for en vergetrengende som de opplysningene som allerede er underlagt taushetsplikten. En tredjeperson kan utlede at den vergetrengendes helse eller evne til å ta vare på seg selv er betydelig svekket. Dagens ordlyd kan derfor medføre et unødvendig inngrep.
Jussformidlingen er derfor enig med departementet i at ordlyden bør omfatte en begrensning, slik at vergen eller vergemålsmyndigheten kun kan opplyse om vergemålet der det er nødvendig av hensyn til personen selv eller for å sikre at vergen gjør en god jobb.