Høringsuttalelse – Forslag til ny klimalov

Det er ønskelig med en lov som på et overordnet nivå legger rammene foren ambisiøs klimapolitikk og forplikter beslutningstakere på det øverste
beslutningsnivået i det norske samfunnet. Vi mener en klimalov vil ha positive ringvirkninger på norsk klimapolitikk. Etter vårt syn er det imidlertid viktig at det tilrettelegges for at den foreslåtte klimaloven også har praktisk betydning ved siden av den klare symbolske virkningen. Vi frykter at for mange vage formuleringer og forbehold i realiteten vil bidra til at det opprinnelige ambisiøse formålet bak lovforslaget i praksis blir stående uten realitet.

Høringsuttalelse – Forslag til ny klimalov

Vi viser til Klima- og miljødepartementets høringsbrev datert 27.09.2016 hvor det bes om høringsinstansenes syn på forslaget til ny klimalov.

Jussformidlingen stiller seg i hovedsak positiv til forslaget om ny klimalov. Det er ønskelig med en lov som på et overordnet nivå legger rammene for en ambisiøs klimapolitikk og forplikter beslutningstakere på det øverste beslutningsnivået i det norske samfunnet. En slik overordnet lov vil ha positive ringvirkninger på norsk klimapolitikk og videre klimalovgiving. Etter vårt syn er det imidlertid viktig, og til dels avgjørende, at det tilrettelegges for at en slik lov også har praktisk betydning ved siden av den klare symbolske virkningen. Vi frykter at for mange vage formuleringer og forbehold i realiteten vil bidra til at det opprinnelige tenkte ambisiøse formålet bak lovforslaget i praksis blir stående uten realitet.

Bemerkninger til lovforslagets §1

Av bestemmelsen i § 1 2. pkt. fremgår det at «Det legges til grunn at en ambisiøs politikk nasjonalt må være fornuftig i en global sammenheng.»

Formuleringen i ovennevnte setning er etter vår oppfatning svært vag og skjønnsmessig, noe som i andre omgang kan virke uheldig på en «ambisiøs» klimapolitikk. Vi etterlyser derfor i større grad at departementet utpensler innholdet i det som fremkommer av § 1 2. pkt. og i alle fall gir retningslinjer for hva som kan vektlegges når man vurderer om noe er «fornuftig i en global sammenheng». Slik formuleringen står nå kan dette være så mangt.

Jussformidlingen ser behovet for at loven må kunne være tilpasningsdyktig sett i henhold til global utvikling og norsk næringsliv, men mener imidlertid at det bør legges mer konkrete føringer for tolkningen av denne setningen enten i selve bestemmelsen eller i forarbeider. Bestemmelsen i §1 2.pkt. kan tenkes å medføre en for vid adgang til å fravike en «ambisiøs» klimapolitikk med den begrunnelse at den ikke er «fornuftig» uten nærmere redegjørelse fra departementet på dette punkt.

Jussformidlingen frykter i denne sammenheng at klimahensyn i for stor grad kan måtte vike for næringsøkonomiske hensyn, og at det ambisiøse målet bak lovforslaget i realiteten blir uthulet. Formuleringen slik den fremgår av høringen kan i verste fall representere en stor hindring i realisering av utslippskuttene. En slik vag og skjønnsmessig formulering vil etter vår oppfatning bidra til at loven beholder sin symbolske verdi, men uten at den har noen praktisk innvirkning.

Bemerkninger til lovforslagets §2 og §3

Det er et viktig skritt i riktig retning at klimamål etter internasjonale forpliktelser er nedfelt i nasjonal lov. Vi er enige i at lovfesting av langsiktige mål kan bidra til større forutsigbarhet og gi et tydelig uttrykk for at lavutslippssamfunnet skal realiseres. Dette vil på en god måte kunne gi Stortinget og regjeringen press til å innfri sine forpliktelser, ikke bare fra et internasjonalt hold, men også fra et nasjonalt hold.

Jussformidlingen mener likevel at forslaget i § 3 er vagt formulert. Av §3 fremgår det at «[m]ålet er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050». Det er ikke definert hva som menes med «lavutslippssamfunn». Etter vår oppfatning er det uheldig at målet ikke er nærmere konkretisert Av høringsnotatet s. 37 fremgår det at «[FNs] Klimapanels seneste hovedrapporter (som ble lagt frem før Parisavtalen) viser at den globale utslippsveksten må snus raskt og utslippene reduseres med 40-70 % i perioden 2010-2050 for å nå togradersmålet.». Klimapanelets hovedrapport viser med andre ord at det er helt nødvendig å redusere utslipp dramatisk ytterligere også ut over målet i 2030.

Jussformidlingen mener derfor at et tallfestet utslippsmål for 2050 bør innfattes i lovteksten. Dersom dette skulle vise seg å ikke være mulig, etterspør Jussformidlingen at departementet i hvert fall gir mer konkrete retningslinjer hva gjelder begrepet «lavutslippssamfunn» og presiserer det nærmere innholdet enten i lovtekst eller i forarbeider.

Bemerkninger til lovforslagets §4

Jussformidlingen stiller seg videre positiv til forslaget om styrings- og rapporteringsmekanisme utformet i § 4. At kravene til rapportering kreves årlig er etter vårt syn særlig positivt. Dette vil på en effektiv måte være med på å sette klimaendringene på dagsordenen ved å tilrettelegge for en mer hensiktsmessig debatt og i større grad synliggjøre utviklingen.

Rapporteringen vil i større grad bidra til ansvarliggjøring av regjering og Storting. Etter vår oppfatning vil en rapporteringsmekanisme videre gi regjering og Storting et insentiv til å utforme og forbedre effektive og gode tiltak for å ivareta klima og miljø.

Imidlertid etterspør Jussformidlingen en videre konkretisering av hvem i regjeringen som vil ha ansvaret for rapporteringen, og nærmere fastsatte frister. Slik lovforslaget er formulert nå knytter det seg stor usikkerhet til hvordan styrings- og rapporteringsmekanismer skal innføres i praksis, hvem som skal påse ordningen og hvordan ansvaret skal utføres. Vi kan ikke se at det er foretatt tilstrekkelige drøftelser på dette punkt.

Sanksjoner

Av høringsnotatet s. 45 fremgår det at «Lovforslaget er ment å forplikte beslutningstakere på de øverste beslutningsnivået i det norske samfunnet, regjering og Storting, til en langsiktig klimapolitikk for å nå målene i loven, men gir ingen rettigheter som er ment å kunne håndheves for domstolene ved søksmål. Lovforslaget inneholder heller ingen sanksjoner.»

Dette avsnittet påpeker etter vår mening et viktig poeng. Lovforslaget er ment å «forplikte» beslutningstakere på det øverste planet i det norske samfunnet. Jussformidlingen stiller seg imidlertid spørrende til om det i realiteten er tale om noen «forpliktelse» når manglende overholdelse av loven ikke kan sanksjoneres.

Jussformidlingen etterspør i alle fall en nærmere redegjørelse for hvorfor det ikke innfattes noen form for sanksjoner i loven. Vi kan ikke se at departementet har drøftet ulike former for aktuelle sanksjoner ved brudd på de foreslåtte lovbestemmelsene. Særlig ser vi det som aktuelt å drøfte spørsmålet om sanksjoner i tilknytning til manglende rapportering etter § 4. I alle tilfeller er det ikke tilstrekkelig å kun avfeie spørsmålet om sanksjoner ved å henvise til at «dette ikke er naturlig».

Oppsummert stiller vi oss positive til en ny klimalov, men stiller oss spørrende til hvilke konkrete virkninger det aktuelle forslaget til klimaloven vil ha i praksis.