Jussformidlingen ved Rettspolitisk utvalg har den siste tiden utformet seks høringssvar til nye lovendringer og forslag til nye lover. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse lovendringene og lovforslagene.
Forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere
I dag får enslige mindreårige asylsøkere, som er under 15 år når asylsøknaden fremmes, tilbud om opphold i et omsorgssenter. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i dag ansvarlig for tilbudet som er regulert i barnevernloven. I forslaget til ny lov vil tilbudet ikke lenger være en del av barnevernet, men tilbudet skal bygge på en barnefaglig og flyktningefaglig standard. Jussformidlingen stiller seg i all hovedsak negativ til forslaget til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, og mener forslaget bør forkastes.
Når det gjelder departementets forslag om å gi seg selv hjemmel til å gi generelle instrukser om bruk av tvangsmidler etter utlendingsloven, stiller Jussformidlingen seg kritisk til dette. Vi ser ingen tungtveiende grunner til at departementet skal ha kompetanse til å gi generelle instrukser om skjønnsutøvelsen i saker om bruk av tvangsmidler etter utlendl. §§ 105 og 130.
Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling
Gode, reelle muligheter til å si ifra om feil og mangler er et vesentlig trekk ved et godt arbeidsmiljø og en sunn bedriftskultur. Det er viktig at forholdene legges til rette for at arbeidstakere skal melde fra om kritikkverdige forhold i virksomheten, slik at lovbrudd, korrupsjon og annen uakseptabel adferd blir avdekket og opphører. Departementet ønsker derfor å styrke varslervernet i arbeidsmiljøloven. Jussformidlingen deler departementets syn på at det er viktig at det legges til rette for at arbeidstakere skal kunne si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen uten å risikere represalier fra arbeidsgiver. Vi stiller oss derfor positive til de endringsforslag departementet fremsetter.
Forslag om endringer i trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen
Arbeids- og sosialdepartementet, i samråd med Barne- og likestillingsdepartementet, har foreslått flereendringer i trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen. Jussformidlingen stiller seg negative til de foreslåtte endringene, da vi mener de vil bidra til økt fattigdom for en allerede vanskeligstilt gruppe.
Forslag til endringer i arbeidsavklaringspenger
Arbeidsavklaringspengeordningen skal være en midlertidig trygdeytelse, som gis i en periode hvor det skal avklares om man kan komme tilbake i arbeid eller har behov for mer permanente trygdeytelser. Departementet har kommet med forslag til endringer i ordningen som hovedsakelig går på å korte ned den maksimale tiden, samt skjerpe vilkårene for unntak fra den maksimale tiden, større rom for arbeid mens man mottar AAP og forslag til en mildere reaksjons- og sanksjonsadgang. Jussformidlingen stiller seg i all hovedsak positiv til forslaget, men fremhever at det da er en forutsetning at Arbeids- og velferdsetaten både setter i gang arbeidsrettet oppfølging tidligere, og følger opp denne bedre. Ressursknapphet hos etaten skal ikke gå utover det enkelte medlem.
Forslag til ny domstollov og endringer i forskrift om offentlighet i rettspleien
Jussformidlingen har foreslått at forliksrådene må gjøres mer bevisst sitt ansvar for å avsi dom i enkle saker. Etter vårt syn skjer det for ofte at saker som skulle endt med frifinnelse, ender med forlik. Vi har også foreslått at kravet til at forliksrådets medlemmer behersker norsk godt både muntlig og skriftlig, skal lempes. Det er etter vårt syn tilstrekkelig at det kreves at man er særlig egnet til oppgaven. Vi har også foreslått at det skal stilles de samme krav til forkynnelse for forliksrådene som det gjøres for domstolene. Vedrørende foreslåtte endringer i domstolloven har vi påpekt at stillingen for de gratis rettshjelptiltakene er blitt usikker fordi det rettslige grunnlaget for vår drift er foreslått fjernet. Dette er kritikkverdig, og vi har bedt om at problemet belyses. Det er etter vårt syn ikke tilstrekkelig at det åpnes for at «enhver» kan yte rettshjelp. De gratis rettshjelptiltakene er i en særstilling som ikke godt nok blir ivaretatt i det nye forslaget.