Vi viser til høringsnotat av 16.09.15 der det bes om høringsinstansenes syn på forslaget til endringer i universitets- og høyskoleloven.

 

Jussformidlingen stiller seg i all hovedsak positive til de foreslåtte endringene i universitets- og høyskoleloven. Vi vil i det følgende komme med noen bemerkninger til høringsnotatet.

 

  1. Vitnemålsbank

Jussformidlingen stiller seg positive til opprettelsen av en nasjonal vitnemålsbank. Vi ser i likhet med Departementet et behov for å hindre forfalskning av vitnemål og karakterutskrifter. Vitnemålsbanken vil etter vårt syn sørge for at mottakeren av vitnemålet vil kunne stole på at resultatene er korrekt gjengitt. I tillegg ser vi på vitnemålsbanken som en effektiv og sikker tjeneste, der resultater enkelt kan synliggjøres for arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og andre som måtte ha bruk for dem.

Hva gjelder Departementets vurdering av behovet for å benytte fødselsnummer i databasen, er vi enige med konklusjon av at det foreligger et saklig behov for at fødselsnummer skal anvendes, jf. personopplysningsloven § 12.

Videre støtter vi Departementets forslag om at resultater fra vitnemål og karakterutskrifter bare skal kunne overføres til vitnemålsbanken i de tilfeller der den registrerte selv initierer det, og at vitnemålsbanken bare deler resultatene i den perioden den registrerte har bestemt at disse skal være tilgjengelig. En slik løsning sørger for at enkeltmennesket beholder kontrollen over personlig informasjon.

Vi ser imidlertid ikke at Departementet har vurdert om den registrerte selv kan bestemme hvem som kan få innsyn i den oppgitte perioden, eller om vedkommende vil bli varslet om hvilke utdanningsinstitusjoner eller arbeidsgivere som har hentet opp vedkommendes vitnemål. Videre kan vi ikke se at Departementet har redegjort for på hvilke vilkår utdanningsinstitusjoner vil få tilgang til informasjonen, herunder om de må ha et saklig behov for innsyn. Vi ber derfor Departementet se nøyere på disse problemstillingene, slik at muligheten for at databasen kan misbrukes begrenses i så stor grad som mulig.

 

  1. Klageordning for SIUs tildelingsvedtak

Jussformidlingen ser at programstyrene er satt sammen med en spesiell faglig kompetanse, og at Departementet derfor ikke i alle saker vil ha nødvendig sakkyndig kompetanse. Vi er derfor enige i at Departementet ikke kan foreta en overprøving av den faglige skjønnsmessige vurderingen som foretas ved tildelingsvedtak. Selv om søkerne vil kunne kreve at vedtakene prøves fullt ut hva gjelder brudd på saksbehandlingsregler etter forvaltningsloven, rettsanvendelsesfeil, uriktig faktagrunnlag, myndighetsmisbruk i form av usaklig forskjellsbehandling, vektlegging av utenforliggende hensyn og grov urimelighet, er vi av den oppfatning av at det faglige skjønnet vil kunne være av betydning for disse vurderingene.

Vi stiller oss derfor spørrende til om en klageadgang der Departementet har en begrenset adgang til å overprøve programstyrenes skjønnsutøvelse vil føre til en forsvarlig klagebehandling av påklagede vedtak. Departementet legger selv stor vekt på at omfanget av klagesaker er lite. Vi mener imidlertid at omfanget av klagesaker ikke bør være avgjørende for kvaliteten på klageadgangen. Vi ber derfor Departementet se nærmere på muligheten for å legge klagebehandlingen til et av de eksisterende klageorganene, dersom dette kan føre til at den faglige skjønnsutøvelsen kan overprøves, og vedtakene således overprøves fullt ut.

 

  1. NOKUTs akkrediterings- og tilsynsmodell.

Av høringsbrevet fremkommer det at Departementet ønsker å heve kvaliteten i universitets- og høyskolesektoren ved å effektivisere NOKUTs akkrediterings- og tilsynsmodell, og Jussformidlingen ser positivt på dette. Vi ønsker, i likhet med Departementet, at NOKUT kan gjennomføre mer målrettede tilsyn med kvaliteten i akkrediterte studier på alle nivåer. Dette blant annet ved å systematisk sammenligne utdanningskvalitet mellom ulike institusjoner. Videre ser vi behovet for at det i loven presiseres hva som ligger i selvakkrediteringsretten og NOKUTs tilsynsrolle knyttet til denne. Jussformidlingen mener endringen vil kunne føre til en bevisstgjøring hos utdanningsinstitusjonene, som igjen vil kunne føre til at flere studietilbud er i samsvar med gjeldende standarder og kriterier.

 

Les høringsnotatet på regjeringens sider her.